June 4th, 2009 by Espen

Da sitter man her igjen, 4. Juni – tid for å reflektere.

Håret har sakte men sikkert begynt å forflytte seg fra oppå hodet
til midt i ansiktet, det var noe man ikke tenkte på for noen få år siden.
Heldigvis er håret mitt så tykt at jeg tror jeg har noen år igjen før
jeg ikke lengre klarer å skjule vikene med håret andre steder på hodet.

Så .. for ett år siden ble jeg 23, hva har skjedd siden da?
Jeg prøver meg på ett ‘ingenting’, men faktisk har det skjedd mange
gode og dårlige ting. I trange tider bør man fokusere på det som
er positivt, og det som har betydd noe. Så da tenkte jeg at jeg skulle
skrive i detalj (siden så mange også har spurt meg) litt om det fineste
minnet jeg har fra i fjor.

Jeg var på Island
I fjor sommer tok vi turen til Island, det var en helt fantastisk ferie.
Først fløy vi til Reykjavik som er en mye finere by enn jeg hadde trodd.
Første natten sov vi i Mossfelsbær som ligger like utenfor Reykjavik.
Her serverte Solmundur (onkelen til Gudrun) og familien oss grillmat
som det vil ta en livstid å glemme, det er noe av det beste jeg har fått servert.

Dalvik
Deretter tok vi turen til Dalvik hvor Guðmundur, Anita og Anders holder hus.
Vi var i Dalvik omtrent ei uke, for ett vakkert sted. Vi gikk opp fjellet i Dalvik
og ble så fortapt i naturen at vi kom for sent til middagen som faren til Gudrun
hadde laget. Han kan virkelig det med å lage mat, og skrytet Gudrun har gitt
ham viste seg å være meget velfortjent! Håper det blir en neste gang! :-D

Akureyri
Når vi etterhvert fikk leid oss en bil i Akureyri kom vi oss endelig i gang med
den lange kjøreturen. Bilen var en snerten splitter ny Polo, helt greit til vi stod
side ved side med en av de store monsterbilene de bruker der oppe.. Da fikk
maskuliniteten min seg en knekk, men det var glemt når vi kom frem til
Myvatn.

Myvatn
I Myvatn virker det til å være kort vei ned til jordens indre, man kan faktisk
høre og se de sinnsyke kreftene som holder til ett stykke under der vi vandrer
hver eneste dag. Jorden er varm, og jeg klarte jo selvfølgelig å svi hånda
på jordskorpa (clever me!). Mange steder er ikke jorden massiv nok til å holde
på vekten av folk, så derfor har de laget ett intrikat system av stier og ganger
man bør holde seg på for å være trygg. Like ved siden av stien koker leiren
nedi gropene som har blitt til når jorda har klappet sammen av sin egen vekt.

Like ved ligger det en naturlig blå lagune som også måtte prøves siden vi ikke
fikk tid til å stikke innom den blå lagune i Reykjavik. Det er en lagune med vann
som er naturlig varmet opp av jorden. Advarselskilt merket “DANGER: 100C”
står plassert noen steder rundt vannet og ja, det er veldig veldig varmt bare i
nærheten av de.

Egilstaðir
Siden vi ikke fikk overnattingplass i Myvatn (turiststed) så måtte vi kjøre videre
mot Egilstaðir. Midt på turen møtte vi på ett sinnsykt teppe av tåke, det var umulig
å se noe særlig lengre enn 15 meter fremfor bilen. Det lå sauer og lam i veien og
sov (?! jeg vet ikke hvordan Islendingene lærer opp dyrene sine) så vi måtte kjøre
grusomt sakte denne biten over fjellet. Når vi kom frem til Egilstaðir var det blitt
ganske sent, og alle steder som solgte mat hadde stengt og vi begynte å bli
ganske frustrerte. Vi hadde med ett Rugbrauð som er en spesiell type brød som
de steker under jorden i Myvatn, men jeg vet ikke om jeg hadde så lyst på det
akkurat i øyeblikket..

Vi kjørte iallefall til campingvognen som Jónína (mormoren til Gudrun) hadde
vært så utrolig snill å la oss sove i. Når vi kom frem viste det seg at hun også
hadde lagt frem mat til oss, brød, smør og pålegg. Jeg var i himmelen. Takk!
Neste dag var vi på besøk hos Jónína og den andre bestemoren til Gudrun som
også heter Gudrun.. eller, de heter egentlig Guðrún begge to – det er bare jeg som
ikke egentlig har disse ‘ú’ tegnene med tegnsettet jeg bruker for tiden.
Uansett, kjempeflotte damer begge to – ble kjempeglade i de på den korte tiden
vi var innom. Jónína var ei kjempehyggelig gammel dame, og som mange gamle
damer virker det som hun likte å servere mat. Jeg spiste iallefall så mye jeg klarte,
og når jeg var ferdig hadde jeg enda følelsen av å ha skuffet henne siden jeg ikke
spiste nok. ” – Er du mett allerede??”, selv om jeg hadde spist litt ekstra når hun
spurte første gangen. Kjempekoselig dame! :-D
Nå skjønner dere kanskje hvor kjæresten min, Guðrún Jóna har navnet sitt fra.

Fossadalur

Når vi var i Egilstaðir fikk vi vite at vi kunne låne ei hytte i Fossadalur.
Det er søstra til bestemor Guðrún som eier den, og vi la på vei mot den.
Når vi nærmet oss Fossadalur så hadde vi mindre bensin enn det er behagelig
å ha på tanken når man kjører rundt Island. Bensinstasjoner er ikke noe man
ser veldig jevnlig på turen, de kommer ganske sjeldent. Situasjonen var
blitt ganske anspent, og jeg hadde begynt å bli kort i svarene mine..
Vi var på randen av katastrofe.. og da så vi skiltene merket med bensinstasjon.
Reddet! I siste liten, vi kjørte faktisk ett par mil ekstra for å fylle bensin i tilfelle
det var ett stykke innover grusveien før vi traff på hytta.. og det skal være sikkert.
Hytta lå faktisk oppe på fjellet, det hadde jeg ikke sett for meg. Skikkelig
koselig rød hytte midt i skogen, livet var fantastisk – og naturen tok pusten fra meg.
Island er ett nydelig land.

Hofn
Vi brukte ikke så mye tid her, men jeg må bare nevne at vi var innom verdens
koseligste grill. Første gangen på turen at vi fikk servert litt ‘junk food’, men
laget på god gammeldags måte. Hamburgeren smakte iallefall ekstra godt her!

Jökulsá
Nydelig plass, her strømmer isen fra Vatnajökull gjennom en lagune og ut i havet.
Hørte rykter om at scener fra en av James Bond filmene er spilt inn her.

Kjøretur, kjøretur
Distansene på Island er store, og mellom hvert sted har man sett ett utall av fosser,
fjell, fugler og andre ting som man gjerne skulle skrevet mere om. Jeg har vært ute
ved ett fugleberg, har stått 5 meter fra ei ørn, sett utrolig høye fossefall.. Og det er
først nå som jeg har skrevet litt at jeg egentlig ser hvor mye jeg opplevde der, fordi
jeg føler ikke jeg har fått skrevet ned halvparten engang. Jeg kommer til stadighet
på ting jeg må legge til de stedene jeg har skrevet om, som for eksempel at vi
var i det lokale badeanlegget på Dalvik hvor man kan velge mellom å svømme i bassenget
eller å hoppe i en av de tempererte småbassengene som er beregnet for å sitte stille og kose seg i.
Eller at vi var i toppen av tårnet på Hallgrímskirkja i Reykjavik.
Uansett, nå er det ikke mye igjen av turen..

Selfoss
Alda (tanta til kjæresten) lånte oss hytten sin i nærheten av Selfoss.
Når vi hadde kommet så langt på reisen hadde det dårlige været begynt å feste sitt
grep på oss. Regnet høljet ned og vi var glade for at hytta var av nyere modell
og hadde en badestamp utenfor som holdt nærmere 40 grader når vi kom.
Selv om det regnet valgte vi å grille kylling og når vi var blitt ordentlig mette av maten
og kalde av været så hoppet vi oppi det varme vannet.. Regnet var blitt til
lett duskregn som egentlig bare kjølte oss litt ned.

Geysir og Gullfoss
Jeg tror det var neste dag at vi valgte å kjøre opp til Geysir og Gullfoss.
Til nå trodde jeg at jeg hadde sett hva jorden kunne gjøre, men her spruter den jammenmeg
kokende vann til overflaten. Etter hva jeg har forstått så er det ett hull som går langt ned
i jorden, når det blir fylt opp av vann vil vannet i bunnen bli langt over hundre grader fordi
det kalde vannet lengre oppe fungerer som ett lokk. Når alt har blitt varmt nok eksploderer
alt sammen i en stor vannstråle, Gudrun klarte å knipse ett bilde som viser ganske godt
at det er kokende vann som er på vei opp fra dypet. :-D Good shot!
Når det gjelder Gullfoss er den en av de mest populære attraksjonene på Island, helt nydelig!

Den siste natta
…sov vi på SAS Radisson i Reykjavik før vi måtte komme oss til Keflavik for å rekke flyet vårt.
I Keflavik spiste vi ute på en hyggelig kafe med Emil Valsson som er en skikkelig trivelig
Islending som jeg har blitt kjent med via IRC, resulterte i at vi rakk å levere leiebilen tilbake
akkurat på minuttet den skulle vært inne. Stod og stormfylte bensin 3 minutter før vi skulle
levere den.

Uansett, det er det jeg husker best fra mitt 23. år her i livet..
Tusen takk til alle Islendingene som gjorde sommerferien min der oppe uforglemmelig!