August 24th, 2009 by Espen
Hei, dagens bilde er av en bil. Tonemappingen ble ikke helt 100%, pluss at jeg overeksponerte panseret (på alle bilene) i alle bildene – ikke bra, men man lærer jo så lenge man lever. (Vær mere nøye neste gang, ja.)
Her er iallefall dagens bilde!
Bildet er tatt i nærheten av Veitvet, Oslo.
August 24th, 2009 by Espen
Ble litt gira på dette med bilder, så her kommer tre fra i dag.
Sandakerveien, tatt rett utenfor Kiwi.
Grefsenveien, trikkestoppet.
Sandakerveien.
August 23rd, 2009 by Espen
Koste meg så mye i bildeprosessen, så her kommer enda ett.
Bildet er av Gudrun, det er det samme som hun har brukt her.
August 23rd, 2009 by Espen
Gudrun ble frastjålet pengeboka si i dag, men en kjempehyggelig sjåfør hos Ruter AS ringte etterhvert og sa at den hadde blitt funnet på t-banen. Fikk meg derfor en luftetur opp til Storo, så jeg tok ett bilde der oppe.
August 21st, 2009 by Espen
Nytt forsøk på gressplenen fra i går.
Har gjort ett tappert forsøk på HDR uten stativ, har brukt qtpfsgui – funksjonen for
auto-align fungerte ikke i det hele tatt, men håper du ikke blir sår i øyene av å se på det.
Videre redigering er gjort i gimp, det er gjort litt med skarphet og curves.
God helg!
Nytt forsøk!
Gårsdagens bilde.
August 20th, 2009 by Espen
Jeg vet jeg er dårlig til å oppdatere bloggen min, egentlig fordi Gudrun allerede har sagt alt som har skjedd.
Derfor velger jeg å legge ut noen bilder fra uken som har vært.
Uka er snart over og etter i morgen så er det atter helg.
Her er en sniktitten fra min uke, sett fra mine øyne. =)
(Jeg vil også benytte anledningen til å hilse til mamma.)
Trykk på bildene for større oppløsning.
Søte Emma som alltid hilser på meg når jeg dukker opp!
Over plenen og jeg er hjemme!
Jeg kan lage kaffe latté!
Konsentrert i lunsjen, skal ta sjegget snart. Lover!
(Kent som snatchet kameraet mitt og skøyt meg i lunsjen.)
Her sitter jeg om dagene, tenkte på pimpe opp litt snart. =)
Kontortelefonen min \o/
Denne karen skremte meg i fotgjengerovergangen.
Noen har glemt igjen denne på kontoret mitt, den søker eier!
August 13th, 2009 by Espen
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
August 10th, 2009 by admin
Denne posten er ment for å lyse opp hverdagen til alle (meg inkludert) som begynte på jobb igjen i dag, og som ett bidrag i konkurransen til @gjona.
Uansett, jobb; Ting er plutselig som før, dagene går ikke så fort som de 2 siste dagene før det braket løs. Alt er faktisk som før og sånn som man antar det må komme til bli, MEN det kunne ha vært så mye verre enn det er, så se det positive i at ting faktisk er som før (om de nå skulle være det).
Kjæresten min holder konkurranse på bloggen sin. Nå er jeg sikkert litt “out of the picture” for å vinne denne konkurransen (det hadde egentlig bare vært flaut for oss begge om jeg vant tror jeg.. :-)
Uansett, det var så enkelt å bli med at jeg bare MÅ…
Det er kanskje litt vanskelig å lese hva som står der, men så går jeg ikke for gull denne gangen!
Jeg er nå bare med… sånn uansett, siden jeg sitter her og gjør ingenting. Så enkelt var iallefall det. :)
July 16th, 2009 by Espen
Har lest at bloggere alltid må være superhappy og aldri være sinte på bloggen sin, men for å bryte barriærer må man bryte trender og sutre litt i blandt. Så her kommer årets sutreinnlegg.
Ble invitert ut av den fantastiske Fredrik som alltid tar initiativ til hyggelige “get togethers” – sist gang var det fabelaktig grillmat, øl og vin hjemme hos ham. Kanonbra!
Derfor er jeg ganske enkel å be når det kommer til å finne på ting med disse folkene, denne gangen var det premieren på Harry Potter og halvblodsprinsen (?) som stod for tur. Jeg var ganske reluctant først, men når jeg hørte at det var rød løper og kjendiskveld hadde jeg helt bestemt meg. Jeg var klar for å menge meg med kjendisene.
Mama rosa
På Egertorget ligger en Italiensk restaurant, prisene var litt i overkant italiensk-pizzaplace.
Servitøren hadde delt opp bordet, vi var 8 stykker men det var bare plass til 6 der når jeg og
frøkena ankom.
Servitøren var en hissig italiener som ergret seg over hvor idiotiske vi var som kom like etter at de
andre hadde bestilt. Fikk beskjed om at hvis vi faenmeg kjappa oss så kunne vi kanskje
spise sammen med de andre.
“IF YOU ORDER SOON YOU EAT WITH FRIEND!! IF YOU ORDER NOW!”
“IF YOU RUN YOU MAKE IT!”
Mens vi ventet på maten hadde noen som tydeligvis opprinnelig var fra Italia fått sin pizza.
Etter en kort stund ropte de på kelneren. “I don’t like this.” Han ble selvfølgelig forbannet,
men han hadde møtt på likesinnede. Svaret han fikk var “I come to eat in an Italian restaurant
to get good food, and all I get is this SHIT pizza and this SHIT diss og datt”.
Så ut som de måtte betale uansett.
Dette lover bra, tenkte jeg!
Jeg kjørte på med en forrett til en hundrelapp. Uttales ‘brusjetta’, smaker bedre. Men til
prisen var det ikke akkurat en kulinarisk flott opplevelse. Glupte nedpå og ventet på min
‘plankestek’ til ett par hundre kroner.
Selv om restauranten hadde lite folk tok ting tid.
Etter noe som føltes som 2 timer senere dukket det endelig opp ett kjøttstykke servert på
en planke. Ei stund etter at vi alle hadde begynt å spise fikk vi tilbehøret (?!) som var stekte
poteter. Kjøttet var skikkelig (som disse italienerene sier) “shit”, veldig seigt – selv om dette
var en entrecote har jeg klart det endel bedre hjemme på mitt eget kjøkken.
Crap restaurant, crap betjening, crap mat – styr unna mama rosa på Egertorget!
Oslo Kino, Forsvaret og Publikum
Når vi dukket opp på festningen for å se forestillingen viser det seg at plassreserveringen
til Oslo Kino utgår. Det er satt ut klappstoler, alt er hulter til bulter – de fleste plassene
er besatt allerede. Dama fra Oslo kino prøver å fortelle oss at de ikke har noen reserverte
plasser, selv om vi kan vise henne billetter med reserverte plasser… Go mental capacity!
(Tror det er hun samme blonde dama fra Oslo Kino som fucker opp senere og.)
Etter ei stund klarer jeg, kjæresten og Ole å klamre til oss 3 plasser på 1. og 2. rad,
vi ble sittende på hver vår side av midtgangen – og den ene stolen er plassert farlig
nært midtgangen, men vi er glade til. Nå begynner snart filmen!
Nå må dere flytte dere
Etter ca. 30 minutter dukker to personer fra Forsvaret opp og forteller oss at den stolen
står for nært midtgangen og at vi må flytte oss. Fair enough, men en av oss klarte å
argumentere det til at vi fikk sitte der om vi kastet stolen i koi-dammen (?!?!?!?) om det ble
evakuering eller lignende. Vi trodde han tullet, så vi sa “haha, ja, kaste stolen i dammen”.
Da ble militær-mannen sint og ropte
“IKKE SPØR, BARE KAST DEN I DAMMEN OM DET SKJER NOE!!”
Greit nok, da begynner vel filmen snart?
Neida, 15 minutter senere dukker ei dame fra Oslo kino opp igjen – etter langt fravær.
“Dere kan ikke sitte der” sier hun med en spak tone. Vi nevner episoden med forsvaret
for 15 minutter siden. Hun sier “Åja, hvis forsvaret har sagt det er det greit.”
Da begynner vel filmen?
Kontrollfreaka dame hos Oslo kino
Neida, ei blond dame fra Oslo kino dukker opp igjen.
Hun er så kåt på kontrollen at det nærmest bruser av henne…
“Jeg har KOMMANDO her, det er JEG som bestemmer.”
Vi sitter avventende og ser på raseriutbruddet hennes. Når det roer seg sier
vi at forsvaret hadde vært og godkjent at vi satt der vi satt *sukk*.
Da smeller det igjen, sint er hun. Hun forklarer at det blir kaos over
hele Akershus Festning dersom den ene stolen er plassert litt inn
i den provisoriske midtgangen.
Publikum rundt oss ser også ut til å være lei av harselereringen til Oslo kino
og prøver fortvilt å bekrefte episoden for å få henne til å roe seg ned.
Vi sier til henne at hun kunne vært der for en time siden når det enda var ledige
plasser, hun svarer frekt og insinuerer at vi har sneket
oss unna og nå har mistet retten vår til å sitte.
Ser ut til at hun innser at hun allerede har gått 5 skritt for langt her og lar oss plassere
noen stoler (enda mere provisorisk) omtrent oppi koi-dammen som var mellom publikum
og lerretet. Greit nok, sier jeg. Da begynner vel filmen?
Neida, damen bak er sint skjønner du…
“Jeg sier unnskyld! UNNSKYLD!” hører jeg plutselig bak meg…
“Vi hadde faktisk ganske gode plasser når vi kom, og nå sitter det noen forran oss.”
Publikum som nå (pga. Oslo Kino) sitter bak oss klager på at vi ble flyttet frem (av Oslo Kino).
Vi får noen sure kommentarer fra raden bak, dama fra Oslo kino forsvarer nå sin tidligere avgjørelse.
En annen person fra Oslo kino står og ser på oss og sier at vi (eller dette?) er helt sinnsyk…
klarte ikke egentlig å forstå om han mente oss eller situasjonen. (Siden den forrige personen
som representerte drittselskapet Oslo kino allerede hadde stått og kjeftet oss ut på
flere forskjellige måter.) Jeg hadde lyst til å argumentere med at vi også hadde sittet en
time med gode plasser, og at våre billetter var akkurat like dyre som hennes, men ved
dette punktet hadde jeg begynt å gi en god faen – jeg ville bare hjem.
Vi beklagde at Oslo kino hadde flyttet oss frem og syntes litt synd på disse folkene,
vi hadde allerede sittet på rad 2 – så vi kunne jo egentlig bare flytte oss dit. Null problem.
Dama bak er skikkelig sint!
Hvis du, blonde frøken som hadde to unger leser dette håper jeg du tar den situasjonen litt
bedre neste gang, du oppførte deg på en måte som jeg håper ingen av dine barn lærer av.
Hadde du visst litt av forhistorien til situasjonen hadde du sikkert vært flau over det du sa nå.
Film og regn
Ellers, filmen var helt uforståelig – jeg har ikke sett noen av de foregående filmene eller lest
ei eneste bok. Det hørtes ut som det var problemer med løse lydkabler under store deler av filmen.
Det begynte å regne de siste 5 minuttene, skikkelig hølje ned akkompagnert av naturens lysshow;
lyn og torden. Vi tenkte å stikke ut en av de andre utgangene til festningen,
men vi ble stoppet av våre kjære ordensvakter i forsvaret igjen. “Den utgangen er stengt”
” – Ja, men det går jo 5 stykker i regnponcho der fremme? De er jo på vei ut?”
Fyren snur seg og ser på de, snur seg tilbake og sier “Nei.”
” – Jo, de går jo der”
Det ser ut til at militærfyren benekter eksitensen til alle de som allerede hadde passert ham.
Tenk at disse folkene vokter landet vårt?
Gikk gjennom halve byen før vi endelig fant en ledig taxi.
Taxisjåføren charget dobbelt så mye som jeg hadde antatt for turen, men jeg var lei av å krangle.
Ellers må det nevne at følget jeg var med var helt topp, og det var kult å endelig møte Ole
som jeg har hørt så utrolig mye om fra min kjære.
Takk til Oslo kino som gjorde opplevelsen skikkelig dritt, og dere lurer på
hvorfor folk laster ned filmen og ser den hjemme istedet?
Mulig de har møtt hun halvfeite blonde hos Oslo kino en gang allerede!
FML!
June 11th, 2009 by Espen
Jeg har kjøpt meg hammer.
Skal man være mann så må man ha hammer, og mann skal det visst bli av meg også.
Den flotte jenta som tegner fine tegninger er opptatt for godt, heldigvis!
Forlovelsen
Tenkte jeg skulle skrive litt om det. Jeg vet ikke hvor ofte folk har for vane å forlove seg,
jeg håper iallefall at det blir med denne ene gangen. Jeg hadde tenkt og tenkt på det
og kom frem til at det måtte være det eneste riktige å gjøre, så hvordan gjør man det?
What To Say?
Jeg hadde jo tenkt lenge på hva jeg skulle si, når jeg skulle si det og ikke minst hvordan jeg skulle si det.
Bursdagen måtte jo være ganske romantisk, eller hva?
De siste fem minuttene satt jeg bare i min egen verden og prøvde febrilsk å komme på alt det lure som
jeg hadde tenkt ut.. men når klokka slo 12, så hadde jeg ikke peiling..
Tuslet bort til kjøkkenet hvor hun var i full sving med å bake og sa
‘Gratulerer med dagen’ til henne, hun snudde seg ikke… faen. Løpet var kjørt, eller?
Snuoperasjon
Etter en litt febrilsk snuoperasjon fikk jeg henne til å se på meg, jeg husker ikke helt nøyaktig hva jeg sa lengre, men det spiller ingen rolle. Det endte iallefall med ett tappert “Så jeg lurte på om du ville gifte deg med meg?”
She’s not taking the bait!
Jeg hadde glemt ALT, absolutt alt jeg hadde tenkt ut.
Nå tok situasjonen en annen vendig, jeg hadde ikke sett for meg svaret jeg skulle få –
og jeg hadde ikke planlagt noen counter move for spørsmålet “Spør du meg om det nå?”.
Kanskje jeg så selvsikker nok ut nå, jeg hadde litt vansker for å få ut noen ord så jeg nikket bekreftende.
Og vet du? Hun svarte jammen meg JA!!
Ringer
Vi har kjøpt forlovelsesringer i dag, de var kjempeflotte (og kjempedyre).
Det viste seg at vi hadde timet dette ganske bra, vi hoppet på trikken og 15 minutter senere
var vi hos en gullsmed i Storgata som hjalp oss med ringer og inngravering. Det viste seg at
det var 15 minutter til de stengte, men de rakk å få inngravert ringene på den tiden. Supert!
Ringene kan man se her.
Jeg orker ikke skrive noe særlig mere om det, det blir litt som å kopiere en artikkel fra VG –
hun har gjort en god nok jobb allerede.
Etter at vi hadde kjøpt ringer klarte jeg å tvinge henne med på Rice Bowl som lager god thaimat veldig fort, og ganske billig. Koster rundt 130,- for en rett og de metter godt, ikke ille til at de har servitører som ordner alt det praktiske (type: hente mat).
Mine Tweets