Man sitter og analyserer ham, føler at man forstår hva han tror budskapet er. Selv om det er spisset så til de grader og inneholder veldig mange faktafeil og merkelige antagelser om sammenhenger mellom bl.a. religion og vold. samtidig forsvarer det aldri handlingene han har utført. Uansett hva forsvaret er vil det aldri det.

I en diskusjon hjemme sier min kjære at hun på sett og vis forstår reaksjonen til de pårørende, og at de er sensitive på hva de tåler at han sier. Og når hun nevner foreldrene til de unge barnene som ble ranet for livet, alle minnene, alle opplevelser de har hatt, all kjærlighet de har opplevd, hver eneste person de har møtt — forsvinner på et øyeblikk. Stjålet av denne mannen som altså nå sitter noen meter fremfor de og smiler mens blitsene lyser ham opp som en slags helt etter at han har paradert med noen litt slengende håndbevegelser. Jeg skjønner så inderlig godt den tanken om «Føler du ingenting?».

Alt dette med minnene, barndomstiden og opplevelsene fikk meg videre til å tenke tilbake på ungdomstiden. Hva slags aktiviteter jeg var engasjert i. Jeg har vært innom de fleste fritidsaktiviteter, jeg kan tenke meg hvor begeistret foreldrene var hver gang jeg valgte en ny aktivitet som krevde et instrument, en drakt, sko eller en spesiell ball. For å ikke nevne reiser til utlandet for turneringer, kan tro det var like stas for de som for meg.

Nu vel, sånn er vi. Unge mennesker. Nysgjerrige, lettpåvirkelige og naive.

Og vi har nok alle minst en fritidsaktivitet bak oss, den kostet oss heldigvis ikke livet.

Jeg spurte meg selv; Hva gjør legen min?
Han lytter med en iskald metalldings med en ledning koblet til – men hva er denne greia?
Jo – det er ett stetoskop og det finnes mange forskjellige typer, både elektroniske og gamle analoge.
Jeg har ingen av delene, men fikk plutselig lyst til å utforske litt mere…

Med bare en mikrofon klarte jeg ikke å høre noe, så jeg trengte en slags
hul greie kanskje med en membran nederst for å dytte luft oppover ved bevegelse.

Begynte å snoke ei stund hjemme, men fant ingenting som kunne funke bra så jeg
endte opp med å ta meg en sånn der Islandsk yoghurt (Skyr) og tenke litt på saken.
Etter å ha spist den opp ble jeg sittende og studere pakken litt, og oppdaget til min
forskrekkelse at lokket på skyr-pakken faktisk er en hul sak med en membran nederst.

Jeg boret ett lite hull øverst i lokket og teipet mikrofonen på der, skrudde gainen på max,
satte skyr-lokket mot brystet og lyttet…. dunk-dunk..dunk-dunk…dunk-dunk.. proof of concept!

Har såvidt begynt å knote med kildekoden til sox (sox.sf.net) for å faktisk
automatisk plukke opp på hjerteslagene, har hatt endel hell med det til nå men det er endel annet som
også blir talt som hjerteslag. Enten det eller så har jeg helt dødelig dårlig kondisjon, men den ser ut
til å plukke opp på når klaffene åpnes og blod fylles i høyre forkammer – det er den siste dunk-lyden i
hjerte-dunkingen.

Jeg har iallefall fått grafet mine vital signs, det er noe støy og tull med encodingen mot slutten av filen, men man kan se hjerterytmen klart av grafen. Så er det sikkert ikke lenge til jeg får laget meg ett munin-plugin for BPM ;)

• Ten days of perfect tunes.
• The colors red and blue.
• We had a promise made.
• We were in love.

-
-
-
-
-
-
-
-
-
-

Uansett, jobb; Ting er plutselig som før, dagene går ikke så fort som de 2 siste dagene før det braket løs. Alt er faktisk som før og sånn som man antar det må komme til bli, MEN det kunne ha vært så mye verre enn det er, så se det positive i at ting faktisk er som før (om de nå skulle være det).

Kjæresten min holder konkurranse på bloggen sin. Nå er jeg sikkert litt “out of the picture” for å vinne denne konkurransen (det hadde egentlig bare vært flaut for oss begge om jeg vant tror jeg.. :-)

Uansett, det var så enkelt å bli med at jeg bare MÅ…

Det er kanskje litt vanskelig å lese hva som står der, men så går jeg ikke for gull denne gangen!

Jeg er nå bare med… sånn uansett, siden jeg sitter her og gjør ingenting. Så enkelt var iallefall det. :)