August 25th, 2009 by Espen

Det vil med tiden alltid vise seg hvor man kutter i hjørnene for å spare.

Update: La til ett bilde for å sammenligne, det er omtrent i svart/hvitt.

Hvilket likte du best?

August 24th, 2009 by Espen

Hei, dagens bilde er av en bil. Tonemappingen ble ikke helt 100%, pluss at jeg overeksponerte panseret (på alle bilene) i alle bildene – ikke bra, men man lærer jo så lenge man lever. (Vær mere nøye neste gang, ja.)

Her er iallefall dagens bilde!

Bildet er tatt i nærheten av Veitvet, Oslo.

August 24th, 2009 by Espen

Ble litt gira på dette med bilder, så her kommer tre fra i dag.

Sandakerveien, tatt rett utenfor Kiwi.

Grefsenveien, trikkestoppet.

Sandakerveien.

August 23rd, 2009 by Espen

Koste meg så mye i bildeprosessen, så her kommer enda ett.
Bildet er av Gudrun, det er det samme som hun har brukt her.

August 23rd, 2009 by Espen

Gudrun ble frastjålet pengeboka si i dag, men en kjempehyggelig sjåfør hos Ruter AS ringte etterhvert og sa at den hadde blitt funnet på t-banen. Fikk meg derfor en luftetur opp til Storo, så jeg tok ett bilde der oppe.

August 21st, 2009 by Espen

Nytt forsøk på gressplenen fra i går.

Har gjort ett tappert forsøk på HDR uten stativ, har brukt qtpfsgui – funksjonen for
auto-align fungerte ikke i det hele tatt, men håper du ikke blir sår i øyene av å se på det.
Videre redigering er gjort i gimp, det er gjort litt med skarphet og curves.

God helg!

Nytt forsøk!

Gårsdagens bilde.

August 20th, 2009 by Espen

Jeg vet jeg er dårlig til å oppdatere bloggen min, egentlig fordi Gudrun allerede har sagt alt som har skjedd.
Derfor velger jeg å legge ut noen bilder fra uken som har vært.

Uka er snart over og etter i morgen så er det atter helg.
Her er en sniktitten fra min uke, sett fra mine øyne. =)

(Jeg vil også benytte anledningen til å hilse til mamma.)

Trykk på bildene for større oppløsning.

Søte Emma som alltid hilser på meg når jeg dukker opp!

Over plenen og jeg er hjemme!

Jeg kan lage kaffe latté!

Konsentrert i lunsjen, skal ta sjegget snart. Lover!
(Kent som snatchet kameraet mitt og skøyt meg i lunsjen.)

Her sitter jeg om dagene, tenkte på pimpe opp litt snart. =)

Kontortelefonen min \o/

Denne karen skremte meg i fotgjengerovergangen.

Noen har glemt igjen denne på kontoret mitt, den søker eier!

July 16th, 2009 by Espen

Har lest at bloggere alltid må være superhappy og aldri være sinte på bloggen sin, men for å bryte barriærer må man bryte trender og sutre litt i blandt. Så her kommer årets sutreinnlegg.

Ble invitert ut av den fantastiske Fredrik som alltid tar initiativ til hyggelige “get togethers” – sist gang var det fabelaktig grillmat, øl og vin hjemme hos ham. Kanonbra!

Derfor er jeg ganske enkel å be når det kommer til å finne på ting med disse folkene, denne gangen var det premieren på Harry Potter og halvblodsprinsen (?) som stod for tur. Jeg var ganske reluctant først, men når jeg hørte at det var rød løper og kjendiskveld hadde jeg helt bestemt meg. Jeg var klar for å menge meg med kjendisene.

Mama rosa
På Egertorget ligger en Italiensk restaurant, prisene var litt i overkant italiensk-pizzaplace.
Servitøren hadde delt opp bordet, vi var 8 stykker men det var bare plass til 6 der når jeg og
frøkena ankom.

Servitøren var en hissig italiener som ergret seg over hvor idiotiske vi var som kom like etter at de
andre hadde bestilt. Fikk beskjed om at hvis vi faenmeg kjappa oss så kunne vi kanskje
spise sammen med de andre.
“IF YOU ORDER SOON YOU EAT WITH FRIEND!! IF YOU ORDER NOW!”
“IF YOU RUN YOU MAKE IT!”

Mens vi ventet på maten hadde noen som tydeligvis opprinnelig var fra Italia fått sin pizza.
Etter en kort stund ropte de på kelneren. “I don’t like this.” Han ble selvfølgelig forbannet,
men han hadde møtt på likesinnede. Svaret han fikk var “I come to eat in an Italian restaurant
to get good food, and all I get is this SHIT pizza and this SHIT diss og datt”.
Så ut som de måtte betale uansett.
Dette lover bra, tenkte jeg!

Jeg kjørte på med en forrett til en hundrelapp. Uttales ‘brusjetta’, smaker bedre. Men til
prisen var det ikke akkurat en kulinarisk flott opplevelse. Glupte nedpå og ventet på min
‘plankestek’ til ett par hundre kroner.

Selv om restauranten hadde lite folk tok ting tid.
Etter noe som føltes som 2 timer senere dukket det endelig opp ett kjøttstykke servert på
en planke. Ei stund etter at vi alle hadde begynt å spise fikk vi tilbehøret (?!) som var stekte
poteter. Kjøttet var skikkelig (som disse italienerene sier) “shit”, veldig seigt – selv om dette
var en entrecote har jeg klart det endel bedre hjemme på mitt eget kjøkken.

Crap restaurant, crap betjening, crap mat – styr unna mama rosa på Egertorget!

Oslo Kino, Forsvaret og Publikum
Når vi dukket opp på festningen for å se forestillingen viser det seg at plassreserveringen
til Oslo Kino utgår. Det er satt ut klappstoler, alt er hulter til bulter – de fleste plassene
er besatt allerede. Dama fra Oslo kino prøver å fortelle oss at de ikke har noen reserverte
plasser, selv om vi kan vise henne billetter med reserverte plasser… Go mental capacity!
(Tror det er hun samme blonde dama fra Oslo Kino som fucker opp senere og.)

Etter ei stund klarer jeg, kjæresten og Ole å klamre til oss 3 plasser på 1. og 2. rad,
vi ble sittende på hver vår side av midtgangen – og den ene stolen er plassert farlig
nært midtgangen, men vi er glade til. Nå begynner snart filmen!

Nå må dere flytte dere
Etter ca. 30 minutter dukker to personer fra Forsvaret opp og forteller oss at den stolen
står for nært midtgangen og at vi må flytte oss. Fair enough, men en av oss klarte å
argumentere det til at vi fikk sitte der om vi kastet stolen i koi-dammen (?!?!?!?) om det ble
evakuering eller lignende. Vi trodde han tullet, så vi sa “haha, ja, kaste stolen i dammen”.
Da ble militær-mannen sint og ropte
“IKKE SPØR, BARE KAST DEN I DAMMEN OM DET SKJER NOE!!”

Greit nok, da begynner vel filmen snart?
Neida, 15 minutter senere dukker ei dame fra Oslo kino opp igjen – etter langt fravær.
“Dere kan ikke sitte der” sier hun med en spak tone. Vi nevner episoden med forsvaret
for 15 minutter siden. Hun sier “Åja, hvis forsvaret har sagt det er det greit.”
Da begynner vel filmen?

Kontrollfreaka dame hos Oslo kino
Neida, ei blond dame fra Oslo kino dukker opp igjen.
Hun er så kåt på kontrollen at det nærmest bruser av henne…
“Jeg har KOMMANDO her, det er JEG som bestemmer.”
Vi sitter avventende og ser på raseriutbruddet hennes. Når det roer seg sier
vi at forsvaret hadde vært og godkjent at vi satt der vi satt *sukk*.
Da smeller det igjen, sint er hun. Hun forklarer at det blir kaos over
hele Akershus Festning dersom den ene stolen er plassert litt inn
i den provisoriske midtgangen.

Publikum rundt oss ser også ut til å være lei av harselereringen til Oslo kino
og prøver fortvilt å bekrefte episoden for å få henne til å roe seg ned.
Vi sier til henne at hun kunne vært der for en time siden når det enda var ledige
plasser, hun svarer frekt og insinuerer at vi har sneket
oss unna og nå har mistet retten vår til å sitte.

Ser ut til at hun innser at hun allerede har gått 5 skritt for langt her og lar oss plassere
noen stoler (enda mere provisorisk) omtrent oppi koi-dammen som var mellom publikum
og lerretet. Greit nok, sier jeg. Da begynner vel filmen?

Neida, damen bak er sint skjønner du…
“Jeg sier unnskyld! UNNSKYLD!” hører jeg plutselig bak meg…
“Vi hadde faktisk ganske gode plasser når vi kom, og nå sitter det noen forran oss.”
Publikum som nå (pga. Oslo Kino) sitter bak oss klager på at vi ble flyttet frem (av Oslo Kino).
Vi får noen sure kommentarer fra raden bak, dama fra Oslo kino forsvarer nå sin tidligere avgjørelse.
En annen person fra Oslo kino står og ser på oss og sier at vi (eller dette?) er helt sinnsyk…
klarte ikke egentlig å forstå om han mente oss eller situasjonen. (Siden den forrige personen
som representerte drittselskapet Oslo kino allerede hadde stått og kjeftet oss ut på
flere forskjellige måter.) Jeg hadde lyst til å argumentere med at vi også hadde sittet en
time med gode plasser, og at våre billetter var akkurat like dyre som hennes, men ved
dette punktet hadde jeg begynt å gi en god faen – jeg ville bare hjem.

Vi beklagde at Oslo kino hadde flyttet oss frem og syntes litt synd på disse folkene,
vi hadde allerede sittet på rad 2 – så vi kunne jo egentlig bare flytte oss dit. Null problem.

Dama bak er skikkelig sint!
Hvis du, blonde frøken som hadde to unger leser dette håper jeg du tar den situasjonen litt
bedre neste gang, du oppførte deg på en måte som jeg håper ingen av dine barn lærer av.
Hadde du visst litt av forhistorien til situasjonen hadde du sikkert vært flau over det du sa nå.

Film og regn
Ellers, filmen var helt uforståelig – jeg har ikke sett noen av de foregående filmene eller lest
ei eneste bok. Det hørtes ut som det var problemer med løse lydkabler under store deler av filmen.
Det begynte å regne de siste 5 minuttene, skikkelig hølje ned akkompagnert av naturens lysshow;
lyn og torden. Vi tenkte å stikke ut en av de andre utgangene til festningen,
men vi ble stoppet av våre kjære ordensvakter i forsvaret igjen. “Den utgangen er stengt”
” – Ja, men det går jo 5 stykker i regnponcho der fremme? De er jo på vei ut?”
Fyren snur seg og ser på de, snur seg tilbake og sier “Nei.”
” – Jo, de går jo der”
Det ser ut til at militærfyren benekter eksitensen til alle de som allerede hadde passert ham.
Tenk at disse folkene vokter landet vårt?

Gikk gjennom halve byen før vi endelig fant en ledig taxi.
Taxisjåføren charget dobbelt så mye som jeg hadde antatt for turen, men jeg var lei av å krangle.

Ellers må det nevne at følget jeg var med var helt topp, og det var kult å endelig møte Ole
som jeg har hørt så utrolig mye om fra min kjære.

Takk til Oslo kino som gjorde opplevelsen skikkelig dritt, og dere lurer på
hvorfor folk laster ned filmen og ser den hjemme istedet?

Mulig de har møtt hun halvfeite blonde hos Oslo kino en gang allerede!

FML!

June 11th, 2009 by Espen

Jeg har kjøpt meg hammer.

Skal man være mann så må man ha hammer, og mann skal det visst bli av meg også.

Den flotte jenta som tegner fine tegninger er opptatt for godt, heldigvis!

Forlovelsen
Tenkte jeg skulle skrive litt om det. Jeg vet ikke hvor ofte folk har for vane å forlove seg,
jeg håper iallefall at det blir med denne ene gangen. Jeg hadde tenkt og tenkt på det
og kom frem til at det måtte være det eneste riktige å gjøre, så hvordan gjør man det?

What To Say?
Jeg hadde jo tenkt lenge på hva jeg skulle si, når jeg skulle si det og ikke minst hvordan jeg skulle si det.
Bursdagen måtte jo være ganske romantisk, eller hva?
De siste fem minuttene satt jeg bare i min egen verden og prøvde febrilsk å komme på alt det lure som
jeg hadde tenkt ut.. men når klokka slo 12, så hadde jeg ikke peiling..
Tuslet bort til kjøkkenet hvor hun var i full sving med å bake og sa
‘Gratulerer med dagen’ til henne, hun snudde seg ikke… faen. Løpet var kjørt, eller?

Snuoperasjon
Etter en litt febrilsk snuoperasjon fikk jeg henne til å se på meg, jeg husker ikke helt nøyaktig hva jeg sa lengre, men det spiller ingen rolle. Det endte iallefall med ett tappert “Så jeg lurte på om du ville gifte deg med meg?”

She’s not taking the bait!
Jeg hadde glemt ALT, absolutt alt jeg hadde tenkt ut.
Nå tok situasjonen en annen vendig, jeg hadde ikke sett for meg svaret jeg skulle få –
og jeg hadde ikke planlagt noen counter move for spørsmålet “Spør du meg om det nå?”.
Kanskje jeg så selvsikker nok ut nå, jeg hadde litt vansker for å få ut noen ord så jeg nikket bekreftende.
Og vet du? Hun svarte jammen meg JA!!

Ringer
Vi har kjøpt forlovelsesringer i dag, de var kjempeflotte (og kjempedyre).
Det viste seg at vi hadde timet dette ganske bra, vi hoppet på trikken og 15 minutter senere
var vi hos en gullsmed i Storgata som hjalp oss med ringer og inngravering. Det viste seg at
det var 15 minutter til de stengte, men de rakk å få inngravert ringene på den tiden. Supert!

Ringene kan man se her.
Jeg orker ikke skrive noe særlig mere om det, det blir litt som å kopiere en artikkel fra VG –
hun har gjort en god nok jobb allerede.

Etter at vi hadde kjøpt ringer klarte jeg å tvinge henne med på Rice Bowl som lager god thaimat veldig fort, og ganske billig. Koster rundt 130,- for en rett og de metter godt, ikke ille til at de har servitører som ordner alt det praktiske (type: hente mat).

June 4th, 2009 by Espen

Da sitter man her igjen, 4. Juni – tid for å reflektere.

Håret har sakte men sikkert begynt å forflytte seg fra oppå hodet
til midt i ansiktet, det var noe man ikke tenkte på for noen få år siden.
Heldigvis er håret mitt så tykt at jeg tror jeg har noen år igjen før
jeg ikke lengre klarer å skjule vikene med håret andre steder på hodet.

Så .. for ett år siden ble jeg 23, hva har skjedd siden da?
Jeg prøver meg på ett ‘ingenting’, men faktisk har det skjedd mange
gode og dårlige ting. I trange tider bør man fokusere på det som
er positivt, og det som har betydd noe. Så da tenkte jeg at jeg skulle
skrive i detalj (siden så mange også har spurt meg) litt om det fineste
minnet jeg har fra i fjor.

Jeg var på Island
I fjor sommer tok vi turen til Island, det var en helt fantastisk ferie.
Først fløy vi til Reykjavik som er en mye finere by enn jeg hadde trodd.
Første natten sov vi i Mossfelsbær som ligger like utenfor Reykjavik.
Her serverte Solmundur (onkelen til Gudrun) og familien oss grillmat
som det vil ta en livstid å glemme, det er noe av det beste jeg har fått servert.

Dalvik
Deretter tok vi turen til Dalvik hvor Guðmundur, Anita og Anders holder hus.
Vi var i Dalvik omtrent ei uke, for ett vakkert sted. Vi gikk opp fjellet i Dalvik
og ble så fortapt i naturen at vi kom for sent til middagen som faren til Gudrun
hadde laget. Han kan virkelig det med å lage mat, og skrytet Gudrun har gitt
ham viste seg å være meget velfortjent! Håper det blir en neste gang! :-D

Akureyri
Når vi etterhvert fikk leid oss en bil i Akureyri kom vi oss endelig i gang med
den lange kjøreturen. Bilen var en snerten splitter ny Polo, helt greit til vi stod
side ved side med en av de store monsterbilene de bruker der oppe.. Da fikk
maskuliniteten min seg en knekk, men det var glemt når vi kom frem til
Myvatn.

Myvatn
I Myvatn virker det til å være kort vei ned til jordens indre, man kan faktisk
høre og se de sinnsyke kreftene som holder til ett stykke under der vi vandrer
hver eneste dag. Jorden er varm, og jeg klarte jo selvfølgelig å svi hånda
på jordskorpa (clever me!). Mange steder er ikke jorden massiv nok til å holde
på vekten av folk, så derfor har de laget ett intrikat system av stier og ganger
man bør holde seg på for å være trygg. Like ved siden av stien koker leiren
nedi gropene som har blitt til når jorda har klappet sammen av sin egen vekt.

Like ved ligger det en naturlig blå lagune som også måtte prøves siden vi ikke
fikk tid til å stikke innom den blå lagune i Reykjavik. Det er en lagune med vann
som er naturlig varmet opp av jorden. Advarselskilt merket “DANGER: 100C”
står plassert noen steder rundt vannet og ja, det er veldig veldig varmt bare i
nærheten av de.

Egilstaðir
Siden vi ikke fikk overnattingplass i Myvatn (turiststed) så måtte vi kjøre videre
mot Egilstaðir. Midt på turen møtte vi på ett sinnsykt teppe av tåke, det var umulig
å se noe særlig lengre enn 15 meter fremfor bilen. Det lå sauer og lam i veien og
sov (?! jeg vet ikke hvordan Islendingene lærer opp dyrene sine) så vi måtte kjøre
grusomt sakte denne biten over fjellet. Når vi kom frem til Egilstaðir var det blitt
ganske sent, og alle steder som solgte mat hadde stengt og vi begynte å bli
ganske frustrerte. Vi hadde med ett Rugbrauð som er en spesiell type brød som
de steker under jorden i Myvatn, men jeg vet ikke om jeg hadde så lyst på det
akkurat i øyeblikket..

Vi kjørte iallefall til campingvognen som Jónína (mormoren til Gudrun) hadde
vært så utrolig snill å la oss sove i. Når vi kom frem viste det seg at hun også
hadde lagt frem mat til oss, brød, smør og pålegg. Jeg var i himmelen. Takk!
Neste dag var vi på besøk hos Jónína og den andre bestemoren til Gudrun som
også heter Gudrun.. eller, de heter egentlig Guðrún begge to – det er bare jeg som
ikke egentlig har disse ‘ú’ tegnene med tegnsettet jeg bruker for tiden.
Uansett, kjempeflotte damer begge to – ble kjempeglade i de på den korte tiden
vi var innom. Jónína var ei kjempehyggelig gammel dame, og som mange gamle
damer virker det som hun likte å servere mat. Jeg spiste iallefall så mye jeg klarte,
og når jeg var ferdig hadde jeg enda følelsen av å ha skuffet henne siden jeg ikke
spiste nok. ” – Er du mett allerede??”, selv om jeg hadde spist litt ekstra når hun
spurte første gangen. Kjempekoselig dame! :-D
Nå skjønner dere kanskje hvor kjæresten min, Guðrún Jóna har navnet sitt fra.

Fossadalur

Når vi var i Egilstaðir fikk vi vite at vi kunne låne ei hytte i Fossadalur.
Det er søstra til bestemor Guðrún som eier den, og vi la på vei mot den.
Når vi nærmet oss Fossadalur så hadde vi mindre bensin enn det er behagelig
å ha på tanken når man kjører rundt Island. Bensinstasjoner er ikke noe man
ser veldig jevnlig på turen, de kommer ganske sjeldent. Situasjonen var
blitt ganske anspent, og jeg hadde begynt å bli kort i svarene mine..
Vi var på randen av katastrofe.. og da så vi skiltene merket med bensinstasjon.
Reddet! I siste liten, vi kjørte faktisk ett par mil ekstra for å fylle bensin i tilfelle
det var ett stykke innover grusveien før vi traff på hytta.. og det skal være sikkert.
Hytta lå faktisk oppe på fjellet, det hadde jeg ikke sett for meg. Skikkelig
koselig rød hytte midt i skogen, livet var fantastisk – og naturen tok pusten fra meg.
Island er ett nydelig land.

Hofn
Vi brukte ikke så mye tid her, men jeg må bare nevne at vi var innom verdens
koseligste grill. Første gangen på turen at vi fikk servert litt ‘junk food’, men
laget på god gammeldags måte. Hamburgeren smakte iallefall ekstra godt her!

Jökulsá
Nydelig plass, her strømmer isen fra Vatnajökull gjennom en lagune og ut i havet.
Hørte rykter om at scener fra en av James Bond filmene er spilt inn her.

Kjøretur, kjøretur
Distansene på Island er store, og mellom hvert sted har man sett ett utall av fosser,
fjell, fugler og andre ting som man gjerne skulle skrevet mere om. Jeg har vært ute
ved ett fugleberg, har stått 5 meter fra ei ørn, sett utrolig høye fossefall.. Og det er
først nå som jeg har skrevet litt at jeg egentlig ser hvor mye jeg opplevde der, fordi
jeg føler ikke jeg har fått skrevet ned halvparten engang. Jeg kommer til stadighet
på ting jeg må legge til de stedene jeg har skrevet om, som for eksempel at vi
var i det lokale badeanlegget på Dalvik hvor man kan velge mellom å svømme i bassenget
eller å hoppe i en av de tempererte småbassengene som er beregnet for å sitte stille og kose seg i.
Eller at vi var i toppen av tårnet på Hallgrímskirkja i Reykjavik.
Uansett, nå er det ikke mye igjen av turen..

Selfoss
Alda (tanta til kjæresten) lånte oss hytten sin i nærheten av Selfoss.
Når vi hadde kommet så langt på reisen hadde det dårlige været begynt å feste sitt
grep på oss. Regnet høljet ned og vi var glade for at hytta var av nyere modell
og hadde en badestamp utenfor som holdt nærmere 40 grader når vi kom.
Selv om det regnet valgte vi å grille kylling og når vi var blitt ordentlig mette av maten
og kalde av været så hoppet vi oppi det varme vannet.. Regnet var blitt til
lett duskregn som egentlig bare kjølte oss litt ned.

Geysir og Gullfoss
Jeg tror det var neste dag at vi valgte å kjøre opp til Geysir og Gullfoss.
Til nå trodde jeg at jeg hadde sett hva jorden kunne gjøre, men her spruter den jammenmeg
kokende vann til overflaten. Etter hva jeg har forstått så er det ett hull som går langt ned
i jorden, når det blir fylt opp av vann vil vannet i bunnen bli langt over hundre grader fordi
det kalde vannet lengre oppe fungerer som ett lokk. Når alt har blitt varmt nok eksploderer
alt sammen i en stor vannstråle, Gudrun klarte å knipse ett bilde som viser ganske godt
at det er kokende vann som er på vei opp fra dypet. :-D Good shot!
Når det gjelder Gullfoss er den en av de mest populære attraksjonene på Island, helt nydelig!

Den siste natta
…sov vi på SAS Radisson i Reykjavik før vi måtte komme oss til Keflavik for å rekke flyet vårt.
I Keflavik spiste vi ute på en hyggelig kafe med Emil Valsson som er en skikkelig trivelig
Islending som jeg har blitt kjent med via IRC, resulterte i at vi rakk å levere leiebilen tilbake
akkurat på minuttet den skulle vært inne. Stod og stormfylte bensin 3 minutter før vi skulle
levere den.

Uansett, det er det jeg husker best fra mitt 23. år her i livet..
Tusen takk til alle Islendingene som gjorde sommerferien min der oppe uforglemmelig!